1. Innledning
Døvekirkenes Fellesråd er et nasjonalt fellesråd som sammen med Oslo bispedømmeråd ivaretar det tegnspråklige tilbudet i Den norske Kirke. Fellesrådet består av representanter fra døvemenighetene i Oslo, Stavanger, Bergen, Møre og Trondheim samt representant fra menighetsutvalgene (heretter kalt Døvekirken), døveprosten, representant oppnevnt av Oslo biskop og fra de fellesråds- og menighetsansatte.
Alle har rett til språk, og dermed har døve/hørselshemmede rett til tegnspråk. Ser vi også på menneskerettserklæringen av 1948, artikkel 19: ”Enhver har rett til ytrings og meningsfrihet.” Alle mennesker har rett til å fortelle sin mening og til å ha tilgang til andres meninger. Døve/hørselshemmede skal ha tilgang til tegnspråk for å kunne utøve denne retten, og handler også om døve/hørselshemmedes rett til demokratisk deltakelse, også i Døvekirken og Den norske kirke.
Døvekirkenes Fellesråd støtter Oslo bispedømmeråds og Oslo biskops arbeid for å informere om og gjennomføre "De ti kirkepolitiske målsettingene for det døvekirkelige arbeidet" (vedlagt). Alle de kirkepolitiske målsettingene har et språklig anliggende og begrunnelse. Dersom Den norske kirkes og Oslo bispedømmes visjon også skal være en visjon for Døvekirken kreves det et meget aktivt arbeid med tegnspråk på alle plan. All virksomhet i Døvekirken skjer på norsk tegnspråk , og dette krever at fellesrådet har en helhetlig tegnspråkpolitikk. Den primære målgruppen for Døvekirken er døve/hørselshemmede tegnspråkbrukere og deres nettverk. I vedleggene finner vi først en mal for et tiltaksskjema som kan fylles ut hvert år som et verktøy for planlegging og evaluering av tiltak i den lokale døvemenighet og i Døvekirken sentralt. Deretter er det regler for skikk og bruk som ivaretar Døvekirkens tegnspråkpolitikk. Til sist er det en oversikt over de ti kirkepolitiske målsetningene for det døvekirkelige arbeidet, vedtatt i Oslo Bispedømmeråd 08.06.2009, da disse også innvirker på fellesrådets arbeidsområde. Døvekirkenes Fellesråd og døveprosten er samarbeidspartnere i tegnspråkarbeidet i Døvekirken, og er samstemte om denne planen.
I arbeidet med denne planen har Døvekirkenes Fellesråd nedsatt en arbeidsgruppe som skulle lage en plan for arbeidet med en helhetlig tegnspråkhandlingsplan for Døvekirken. Denne arbeidsgruppen besto av fellesrådets leder Nora Edw. Mosand og daglig leder i Oslo Hege R. Lønning. Et foreløpig forslag til tegnspråkhandlingsplan og en plan for arbeidet med denne ble lagt fram for Døvekirkenes Fellesmøte i mai 2011. Etter Fellesmøtet ble det gjennomført en høringsrunde der Hege R. Lønning besøkte alle menighetsrådene sent på høsten 2011. Arbeidsgruppen ble utvidet med førsteamanuensis Odd-Inge Schröder fra Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) samt rådgiver i tegnspråk Sonja Myhre Holten fra Språkrådet. Revidert plan ble lagt fram for Døvekirkenes Fellesråd 7. desember 2011 – der rådet sendte planen videre til Døvekirkenes Fellesmøte 2012 for endelig behandling 17. mars 2012.
2. Prinsipprogram
Døvekirkenes Fellesråds prinsipprogram er:
Norsk tegnspråk er naturlig språk i Døvekirken.
Norsk tegnspråk legges til grunn for all muntlig kommunikasjon i Døvekirkens virksomhet og forventes brukt av alle som har fått tegnspråkopplæring.
Bibelen og liturgier skal oversettes til norsk tegnspråk.
Stemmetolk skal brukes ved gudstjenester der ikke alle kan norsk tegnspråk.
Alle som ved ansettelsen ikke har kjennskap til tegnspråk, skal få en grunnleggende tegnspråkopplæring. Denne opplæringen skal være på minimum ett års universitets- og høyskolenivå for de som har tegnspråk som sitt arbeidsspråk.
Det legges til rette for årlige tegnspråkkurs slik at ansatte skal kunne få tegnspråklig kvalitetsheving i løpet av sitt ansettelsesforhold i Døvekirken.
Døvekirken jobber for å få norsk tegnspråk anerkjent som offisielt språk i Norge.
3. Handlingsplan
Vi tar opp prinsipprogrammet og vil her si noe om hvordan disse punktene kan gjennomføres:
3.1. Norsk tegnspråk er naturlig språk i Døvekirken.
Norsk tegnspråk er det muntlige arbeidsspråket i Døvekirken. Dermed skal alle ansatte beherske norsk tegnspråk flytende. Vår primære målgruppe er døve/hørselshemmede tegnspråkbrukere; målgruppen skal kunne komme til Døvekirken og oppleve at deres språk brukes og at de kan bruke språket. Vi skal inkludere alle som kommer til Døvekirken, men dette skal ikke skje på bekostning av døve/hørselshemmede og norsk tegnspråk som førstespråk. Vi ønsker da primært å rekruttere og bruke egnede medarbeidere som kommer fra tegnspråkmiljøet. For å oppnå denne rekrutteringen - må vi informere om dette for å få opp søkertallet.
3.2. Muntlig og skriftlig språk i Døvekirken
Norsk tegnspråk legges til grunn for all muntlig kommunikasjon i Døvekirkens virksomhet og forventes brukt av alle som har fått tegnspråkopplæring. Norsk tegnspråk skal generelt benyttes i alle fellesarealer i døvekirkenes lokaler og under døvekirkenes arrangementer (tegnspråksoner). Norsk (primært bokmål) brukes som skriftspråk.
Vi kan dele inn menigheten i tre grupper: menighetsmedlemmer, folkevalgte (menighetsrådsmedlemmer) og ansatte. Disse tre gruppene har forskjellige behov for bruk og opplæring av tegnspråk og norsk. Menighetsmedlemmene skal kunne forvente at f.eks. gudstjenestene gjennomføres på tegnspråk, og at informasjon på websidene gis på tegnspråk i tillegg til norsk. Folkevalgte som får sakspapirene til menighetsrådsmøter på norsk, skal kunne forvente å få disse lest inn på tegnspråk. Ansatte skal kunne få opplæring i både tegnspråk og norsk, alt etter den enkelte ansattes kompetanse i begge språkene. Det skal jobbes for at ansatte får en høy kompetanse i begge språkene. Alle skal bruke tegnspråk uansett i tegnspråksonene - dette er en gyllen mulighet for de som er under opplæring til å øve seg på å bruke tegnspråk.
3.3. Bibelen skal oversettes til og liturgier skal utvikles på norsk tegnspråk.
Vi ønsker at Bibelen skal oversettes til norsk tegnspråk, på lik linje med bibeloversettelsen til samiske språk. Vi bør få en lignende ordning.
Tekstbøker, salmebøker og liturgier i Den norske kirke skal oversettes/utvikles på tegnspråk. Det vil bli laget en prioriteringsliste på hva som bør tas først og hva som bør tas senere.
Menighetene oppfordres til aktivt bruk av Døvekirkens liturgi og det materiell som nå finnes på tegnspråk i form av liturgier, bibeldeler, poesi osv.
Fellesrådet skal jobbe spesielt inn mot at klokker/tegnspråkpoesimedarbeider, kirketjener, danser og organist har en så god grunnleggende visuell og tegnspråklig kompetanse at de kan bidra relevant inn i det ukentlige gudstjenestearbeidet.
3.4. Stemmetolk skal brukes ved gudstjenester der ikke alle kan norsk tegnspråk
En visuell gudstjeneste på tegnspråk kan også tilrettelegges for personer og grupper som trenger annen kommunikasjon. Det er det vesentlig at dette ikke går ut over det visuelle og tegnspråket i form av blandingsformer m.m. Gudstjenestene skal være på tegnspråk, og det skal brukes stemmetolk hvor dette trengs. Døvekirken ønsker ikke at tegnspråknorsk brukes i gudstjenestesammenheng. Hørselshemmede som ikke kan tegnspråk, kan også sikres et gudstjenestelig tilbud gjennom bruk av powerpointpresentasjoner av liturgien. Har noen menighetsmedlemmer andre behov (taktil tegnspråktolk, haptisk tolk, skrivetolk, TSS-tolk m.m.), så skal disse ordne med dette selv.
Her skal vi ha et samarbeid med NAV Tolketjenesten for å få en kvalitetsheving på tolkene som tolker i kirkesammenheng. Dette kan blant annet være kurs i kirkespråk og en avtale der tolkene får forberedelsestid.
3.5. Språkopplæring i Døvekirken
Alle som ved ansettelsen ikke har kjennskap til tegnspråk, skal få en grunnleggende tegnspråkopplæring. Denne opplæringen skal være på minimum ett studieår på universitets- og høyskolenivå for de som har tegnspråk som sitt arbeidsspråk (jfr. 3.1- 3.2). Andre som ved ansettelsen har tegnspråkkompetanse og trenger mer norskopplæring, skal få en tilsvarende opplæring som de med tegnspråkopplæring får (jfr 3.2).
For at alle ansatte skal oppnå flytende kompetanse i norsk tegnspråk (både døve/hørselshemmede og hørende), så skal det legges til rette for årlige tegnspråkkurs for at alle ansatte skal kunne få tegnspråklig kvalitetsheving i løpet av sitt ansettelsesforhold i Døvekirken. Denne årlige undervisningen bør gjelde alle stillinger uavhengig av stillingsstørrelse da det i Døvekirken er mange ansatte i mindre stillinger. Det skal da utvikles opplæringsplaner etter stillingsstørrelse og tjenestegrupper. Det bør utvikles fagplaner for etterutdanningen slik at den blir kompetansegivende. Denne undervisningen kan spesielt rette seg mot de språklige utfordringer som ligger i de ulike tjenestegruppene.
Kursingen av de ansatte skal skje sammen, uavhengig av linje, for å skape og ivareta et tegnspråklig arbeidsmiljø.
I tillegg bør det tilbys veiledning for den enkelte ansatt – for eksempel i forkant og etterkant av gudstjenester der veileder observerer gudstjenesten og gir veiledning på det som skjedde under gudstjenesten.
Når stillinger utlyses skal det tas med at tegnspråk er arbeidsspråket slik at våre forventninger er tydelige.
Når det gjelder andre grupper i Døvekirken - så er det ønskelig med seminarer og kurs for alle frivillige som er involvert i Døvekirkenes arrangementer. Poesiseminarer har alltid vært populære.
3.6 Døvekirkens språkpolitiske rolle
Fellesrådet vil følge opp overfor Oslo bispedømmeråd og Oslo biskop slik at Den norske kirke sentralt og lokalt engasjerer seg aktivt for anerkjennelsen av tegnspråk som offisielt språk. Døvekirken bør stille seg spørsmålet hva dette bør bety for hvordan vi bruker tegnspråk i Døvekirken og hvordan vi oppmuntrer Den norske kirke selv å bruke norsk tegnspråk både i bibeloversettelse, liturgier, kirkelige handlinger, men også i all annen utgivelse av publikasjoner både elektronisk og på andre måter. Fellesrådet vil da utfordre Den norske kirke på å legge inn tegnspråklig informasjon på deres hjemmesider (dette kan også tas opp under punkt 3.1 og 3.2).
Vi bør også kjempe for å få ratifisert FN-konvensjonen for funksjonshemmede i Norge. En annen kampsak er å jobbe for hørendes rett til å få tegnspråktolk - slik at de også får hjemmel til å bestille tegnspråktolk (jfr. Tolkeutredningen). For oss gjelder dette spesielt hørende ansatte i opplæringsfasen og hørende menighetsmedlemmer.
4. Konklusjon og oppfølging
Det er foreslått at prinsipprogrammet forenkles til noen få tydelige punkter. Dette feltet er imidlertid så omdiskutert og har alltid vært det. Derfor velger vi å være overtydelige, og tar heller med flere punkter, enn å ha noen få, vide punkter som kan diskuteres om hva de betyr i det uendelige.
Gruppen foreslår videre at vi kan diskutere om vi skal videreutvikle denne tegnspråkhandlingsplanen til en strategiplan lignende "Strategi for samisk kirkeliv" som ble vedtatt på Kirkemøtet i april 2011. Vi bør ha en strategi for vårt kirkeliv i Døvekirken, vi også.
Døvekirkenes Fellesråd skal utarbeide en strategi for hvordan denne tegnspråkhandlings-planen kan følges opp, spesielt opplæringen av ansatte.
5. Eksempel på tiltaksskjema
Tiltaksskjemaet skal fellesrådet og menighetsrådene bruke når de arbeider med punktene i denne planen. Hvordan vil fellesrådet og menighetsrådene konkret gjennomføre punktene i det daglige arbeidet? Skjemaet er da et verktøy for å planlegge, gjennomføre og evaluere.
Dette er et eksempel på hvordan skjemaet kan fylles ut:
6. Vedlegg
6.1. Tiltaksskjema til utfylling
Elektronisk versjon finner dere på fellesserveren (legges ut der etterhvert).
6.2. Skikk og bruk (foreløpig)
Husk å få blikkontakt før du begynner å snakke. Uten blikkontakt, mister døve informasjon. Vær bevisst!
Når du møter to som snakker sammen på tegnspråk, kan du bare gå raskt rett gjennom. Det er det som forstyrrer minst, du trenger ikke bøye deg ned eller si unnskyld.
Det er uhøflig å flakke med blikket i en tegnspråklig samtale. Flakking med blikket kan oppfattes som at du ikke er interessert. Som hørende må du prøve å ikke la deg forstyrre av lyder utenfor samtalen.
Hvis du ønsker å avbryte en tegnspråklig samtale, gjør det visuelt. Det er lov å avbryte, men gjør det slik at alle kan se avbrytelsen.