Stavanger Døvekirke

Stavanger Døvekirke

om kirken

Stavanger Døvekirke ligger vakkert til i sentrum av Stavanger, ikke langt fra Domkirken, jernbanestasjonen og byens perle, Breiavannet. Døvekirken i Stavanger ble bygget i 1918. Kirken tilhørte Frikirken frem til 1997, da Døves menighet i Stavanger kjøpte kirken av Frikirken. Kirken ble pusset opp og satt i fin stand både utvendig og innvendig gjennom en stor dugnad.

Døpefonten er hugget i kleberstein av den døve steinhuggeren Tore Skjørestad. Altertavle i skiferstein ble laget av døveprest Georg Abelsnes til innvielsen i 1997

Stavanger døvekirke er nærmeste nabo til Døvesenteret og Omsorgsbolig for døve.

Historien frem til dagens kirkebygg

Conrad Svendsen som var prest for alle Norges døve, kom første gang til Stavanger for å holde gudstjeneste i 1896. Det var han som først lanserte tanken om en egen kirke for døve i Stavanger.

Kirkeplanene ble realisert av Stavanger kr. forening for døve og "Syforeningen" (Døves kvinneforening). På generalforsamlingen i 1907 vedtok de sammen å kjøpe Storhaugveien 10 til Døvehjem som fikk navnet Effata.

Her ble kjelleren innredet til møtesal, som også skulle benyttes til kirke. Kirken ble vigslet den 31. januar 1909. Døvekapellet Effata var de døves kirke i tiden fra 31. januar 1909 til 19. februar 1937.

Pastor Mauritz Anders Brekke tok på seg oppgaven å få reist et større hus for døve. Han klarte å samle inn nok penger til å bygge et hus i Saudagt. 11, som ble kalt De døves hus (I dag: Stavanger døvesenter). I husets 1. etasje ble det innredet en kirke som ble vigslet den 19. september 1937. Dette var kirke for de døve fram til 1997.


 


Del denne artikkel på e-post